Kalsiumklorid eller veisalt på betong?
Spørsmålet stilles oftest om parkeringsanlegg, kaier og betongtrapper. Det korte svaret er at kalsiumklorid er snillere mot betongen enn veisalt, og at det i tillegg virker når veisaltet har gitt opp.
Skrevet av Marius Kippersund · Oppdatert · 4 min lesing
Det du ser på en salta betongflate
Skaden folk legger merke til på betong er tæring i overflaten. Den starter som matt, ru betong, går videre til at sementhuden flasser av, og ender med at tilslaget ligger bart og kanter smuldrer. På en trapp eller et garasjedekke ser du det først langs kanter og skjøter, der vannet blir stående lengst.
Drivkraften er saltet i kombinasjon med frost. Saltvann på flaten fryser og tiner om hverandre gjennom vinteren, og hver runde drar litt av overflaten med seg. Jo mer salt som ligger igjen, og jo lenger det blir liggende vått, desto raskere går det.
Derfor er kalsiumklorid snillere
Kalsiumklorid trekker fuktighet til seg og avgir varme når det løses opp. Det gjør at det virker raskere og ved lavere temperatur enn veisalt. I praksis betyr det at du kommer i mål med mindre mengde, og at du slipper å strø på nytt fordi det du la ut ikke gjorde jobben.
Veisalt mister effekt tydelig under omtrent seks kuldegrader og stopper i praksis opp rundt åtte. Strør du veisalt i kaldere vær enn det, ligger saltet igjen på flaten uten å smelte noe. Da har du tilført saltet uten å få noe igjen for det, og betongen står med belastningen.
Når veisalt likevel holder
På asfalt er veisalt et fornuftig valg, og det er rimeligere. Ligger temperaturen stort sett rundt null, slik den gjør nær sjøen i Øygarden og på Askøy, virker det godt gjennom det meste av sesongen. Se StrøGuiden for hvordan de fire midlene skiller seg.
Vil du unngå salt helt
Tørr strøsingel gir grep mekanisk, uten kjemi. Den tilfører ingenting til betongen, og virker like godt ved tjue kuldegrader som ved to, fordi effekten er friksjon og ikke smelting. På en gangvei eller en trapp er det som regel grep folk trenger, ikke bar betong.
Kompromisset er at singelen må kostes opp om våren, og at den ikke løser problemet der isen faktisk må vekk. På en kjørerampe eller et lasteområde der hjul skal ha feste, holder det ikke alltid med friksjon.
Spør om dette før du velger
- Hvor kaldt blir det der flaten ligger? Under seks til åtte kuldegrader er veisalt lite verdt.
- Må isen faktisk vekk, eller holder det med grep? Er svaret grep, trenger du ikke salt i det hele tatt.
- Renner smeltevannet av, eller blir det stående? Stående saltvann sliter mer på betongen enn vann som dreneres bort.
- Er betongen ny eller nylig rehabilitert? Da er det ekstra grunn til å velge det skånsomste alternativet.
I garasjeanlegg kommer saltet inn med bilene
Et parkeringsdekke kan ha et saltproblem selv om ingen har strødd der inne. Snø og slaps fra veien smelter av under bilene og legges igjen som saltvann på betongen, konsentrert der bilene står. Over en sesong blir det mye, og det ligger stille i stedet for å renne av.
Der betyr drenering og spyling mer enn hvilket middel som brukes på rampen utenfor. Faller dekket mot sluk, og spyles det ned på våren, blir saltet borte før sommeren. Blir det stående, jobber det videre på overflaten hele året. For parkeringsanlegg i næringsbygg står prisene eks. mva på strøkasser for bedrifter og næringsbygg.
Våren og avrenningen
Det som legges ut om vinteren, forsvinner ikke om våren. Det renner av. Salt følger smeltevannet ut i grøfter, bed og sluk, og salt i jorda er en kjent årsak til at planter langs strødde flater svir av og går ut. Har du beplantning inntil arealet som strøs, er det et argument i seg selv for å velge grep framfor smelting.
Strøsingel har sitt eget vårarbeid: den må kostes opp. Til gjengjeld ligger den der du la den, i stedet for å renne dit du ikke ville ha den. For et borettslag er dette et reelt valg mellom to typer arbeid.
Kort oppsummert
| Strømiddel | Hovedeffekt | Virketemperatur | Pris ved påfyll |
|---|---|---|---|
| Tørr strøsingel | Grep. Smelter ikke is, men gir feste på den. | Virker i all kulde, fordi effekten er mekanisk og ikke kjemisk | 7,19 kr/l |
| Saltblandet strøsingel | Grep først og fremst. Saltet får singelen til å feste seg bedre i underlaget. | Som tørr strøsingel, men saltandelen mister effekt i sterk kulde | 8,45 kr/l |
| Veisalt | Smelting. Løser opp snø og is i stedet for å gi feste på den. | Avtar merkbart under −6 °C og stopper i praksis rundt −8 °C | 10,19 kr/l |
| Kalsiumklorid | Smelting. Trekker fuktighet til seg og avgir varme, så det virker raskere enn veisalt. | Virker vesentlig lavere enn veisalt | Etter forespørsel |
Prisene er per liter ved påfyll, inkl. mva, med minimum 100 liter per oppdrag. StrøGuiden går gjennom hvert middel i detalj.
Praktisk anbefaling
- Parkeringsanlegg, kaier og betongdekker der isen må vekk: kalsiumklorid framfor veisalt.
- Betongtrapper og gangarealer der grep er nok: tørr strøsingel, som ikke tilfører salt.
- Asfalt i kystnære områder rundt null: veisalt er rimeligere og virker godt.
- Nystøpt eller nylig rehabilitert betong: velg det skånsomste, altså tørr strøsingel eller kalsiumklorid framfor veisalt.
Kalsiumklorid leveres etter forespørsel og prises separat. Oppgi underlag og bruksområde i bestillingsskjemaet, så anbefaler vi ut fra det. Leveringssiden for Øygarden sier mer om betong og kaiflater spesielt.
Ofte stilte spørsmål
Relatert lesing
Plassering av strøkasse: hva fungerer i praksis
Vi leverer kasser til de samme stedene år etter år, og ser hvilke plasseringer som holder gjennom en sesong. Mønsteret er tydelig nok til å skrive ned.
Hvor mye strøsingel går med i en Bergensvinter?
Bergensvinteren bruker opp strømiddel på en annen måte enn en innlandsvinter. Det er ikke kulden som tærer på lageret, men antall ganger temperaturen krysser null.
Trenger du strøkasse eller påfyll?
Vi leverer i Bergen, Askøy, Alver, Bjørnafjorden, Osterøy, Samnanger og Øygarden, til privatpersoner, borettslag og bedrifter.
