Hvor mye strøsingel går med i en Bergensvinter?

Bergensvinteren bruker opp strømiddel på en annen måte enn en innlandsvinter. Det er ikke kulden som tærer på lageret, men antall ganger temperaturen krysser null.

Skrevet av · Oppdatert · 4 min lesing

Meteorologisk institutts normaler for 1991–2020, målt ved Florida i Bergen, gir en årsmiddeltemperatur på 8,4 °C og 2 495 millimeter nedbør fordelt på 184 døgn med mer enn én millimeter. Det er den kombinasjonen som definerer problemet: mye vann, og en temperatur som ligger og vipper rundt frysepunktet i stedet for å legge seg godt under det.

En innlandsvinter gir én lang kuldeperiode og et isdekke som ligger. En bergensvinter gir gjentatt gjenfrysing: det tiner om dagen, klarner om natten, og det legger seg nytt isdekke oppå det du strødde i går. Forbruket følger antall slike omslag, ikke hvor kaldt det ble på det kaldeste.

Regnestykket

Statens vegvesen oppgir 150–200 gram per kvadratmeter som vanlig strømengde, og anbefaler å strø ofte med et tynt lag heller enn sjelden med et tykt. Eksempelet under bruker 175 gram per kvadratmeter og regner løs strøsingel til omtrent 1,50 kilo per liter.

Et borettslag med 400 kvadratmeter gangareal som strøs 20 ganger i sesongen.
LeddBeregningResultat
Areal som strøsGangveier, trapper, inngangspartier400 m²
Per runde400 m² × 175 g/m²47 liter
Hele sesongen47 liter × 20 runder933 liter
Tilsvarer933 liter ÷ 200 liter4,70 fulle kasser

Med tørr strøsingel til 7,19 kr per liter blir sesongen 6 711 kr. Med serviceavtale og 15 prosent rabatt på strømiddel blir det 5 704 kr. Kjøp av kassene og selve avtalen kommer i tillegg, og står i regneeksempelet for borettslag og sameier.

Slik finner du arealet

De fleste overvurderer arealet som faktisk skal strøs, fordi de tar med alt som er utendørs. Det som teller er der folk går, ikke der de kunne gått.

  1. Mål gangveiene i lengde og bredde. En vanlig gangvei er halvannen til to meter bred, så femti meter gangvei er rundt 75-100 kvadratmeter.
  2. Legg til inngangspartiene med et par kvadratmeter hver, og trappene med trinnarealet.
  3. Ta med den delen av parkeringen folk går på, ikke hele flaten. Selve oppstillingsplassene strøs sjelden.
  4. Rund opp til nærmeste femti. Presisjonen i dette regnestykket ligger uansett i antall runder, ikke i arealet.

Den første vinteren

Har dere ikke hatt kasser før, vet dere ikke hvor mange runder det blir. Da er det bedre å starte med kassene fylt og bestille påfyll underveis, enn å prøve å kjøpe hele sesongen på forhånd. Tørr strøsingel tar ikke skade av å bli stående, så det som er igjen i mars er ikke bortkastet. Det er starten på neste sesong.

Salt og saltblandet singel er mindre tålmodige. De trekker fuktighet og kan klumpe seg i en kasse som står ute gjennom en mild, våt vinter. Skal noe stå over sommeren, er tørr strøsingel det som holder seg best.

Hva som driver forbruket opp

  • Mange omslag rundt null, og hvert omslag krever en ny runde
  • Bratte partier, der singelen sparkes og blåser bort raskere enn på flatmark
  • Strøing i sludd og regn, der mye av det du legger ut skylles vekk
  • For tykt lag på én runde i stedet for tynne lag oftere

Kostnaden ved å gå tom

Regnestykket over handler om hva strømiddelet koster. Det som sjelden regnes på, er hva det koster å ikke ha noe igjen midt i en kuldeperiode. Da er alternativene å kjøre og hente selv, eller å la være å strø.

Asymmetrien er verdt å merke seg: strømiddel som blir til overs, er ikke tapt. Tørr strøsingel står fint til neste sesong. En tom kasse i den uka det virkelig er glatt, koster derimot enten en akutt utrykning eller en risiko ingen ønsker å ha tatt. Det taler for å fylle opp litt før du tror du trenger det, ikke litt etter.

Hva som holder det nede

  • Riktig middel for stedet. Veisalt som ikke virker i kulden, er strømiddel du har betalt for uten å få effekt av
  • Kasser plassert der folk faktisk går, så det strøs når det trengs og ikke etterpå
  • Å strø før isen legger seg, ikke etter

Kort oppsummert

Sammenligning av strøsingel, saltblandet strøsingel, veisalt og kalsiumklorid på hovedeffekt, virketemperatur, underlag og pris per liter.
StrømiddelHovedeffektVirketemperaturPris ved påfyll
Tørr strøsingelGrep. Smelter ikke is, men gir feste på den.Virker i all kulde, fordi effekten er mekanisk og ikke kjemisk7,19 kr/l
Saltblandet strøsingelGrep først og fremst. Saltet får singelen til å feste seg bedre i underlaget.Som tørr strøsingel, men saltandelen mister effekt i sterk kulde8,45 kr/l
VeisaltSmelting. Løser opp snø og is i stedet for å gi feste på den.Avtar merkbart under −6 °C og stopper i praksis rundt −8 °C10,19 kr/l
KalsiumkloridSmelting. Trekker fuktighet til seg og avgir varme, så det virker raskere enn veisalt.Virker vesentlig lavere enn veisaltEtter forespørsel

Prisene er per liter ved påfyll, inkl. mva, med minimum 100 liter per oppdrag. StrøGuiden går gjennom hvert middel i detalj.

Påfyll prises per liter med minimum 100 liter per oppdrag. Skal du bestille, er det som regel mest fornuftig å fylle opp kassene samtidig i stedet for én og én. Se påfyll av strøkasse for prisene.

Ofte stilte spørsmål

Relatert lesing

  • Hvor mange strøkasser trenger borettslaget?

    Det vanligste spørsmålet fra et styre er hvor mange kasser de trenger. Svaret handler sjelden om volum, og nesten alltid om rekkevidde: en kasse som står for langt unna, blir ikke brukt.

  • Kalsiumklorid eller veisalt på betong?

    Spørsmålet stilles oftest om parkeringsanlegg, kaier og betongtrapper. Det korte svaret er at kalsiumklorid er snillere mot betongen enn veisalt, og at det i tillegg virker når veisaltet har gitt opp.

Trenger du strøkasse eller påfyll?

Vi leverer i Bergen, Askøy, Alver, Bjørnafjorden, Osterøy, Samnanger og Øygarden, til privatpersoner, borettslag og bedrifter.