Kloridfri issmelting: hva klorid gjør med armering og betong

Armeringen er beskyttet til kloridene når fram

Stål som er støpt inn i betong, ruster normalt svært langsomt. Betongen er sterkt basisk, med en pH rundt 12–13, og i det miljøet holder stålet seg passivt. Overflaten er dekket av et tynt sjikt som beskytter mot rust.

Klorid endrer det. Når klorid trekker inn gjennom betongen og når armeringen, bryter det ned det beskyttende sjiktet, og rusten kan starte. Forskerne deler forløpet i to faser. Først kommer tiden det tar før kloridene er kommet langt nok inn, og så selve rustingen, som fortsetter når den først er i gang.

Fukten styrer farten. Helt tørr betong ruster ikke, fordi prosessen trenger vann, og betong som er mettet med vann, ruster lite, fordi oksygenet ikke kommer fram til stålet. Verst er vekslingen mellom vått og tørt. I forsøk med skiftende fukt skulle det mindre klorid til før armeringen begynte å ruste. Utendørs betong på Vestlandet blir våt og tørker opp igjen mange ganger i løpet av en vinter.

Rusten sprenger betongen innenfra

Rust tar mer plass enn stålet den kommer fra. Når armeringen ruster, presser den på betongen rundt seg til den sprekker. Utenpå synes det først som sprekker og rustfarge, og etter hvert løsner betongen.

CBI Betonginstitutet peker på to grunner til at dette er alvorlig. Bæreevnen i konstruksjonen kan bli svekket, og omfanget synes ikke alltid når man ser på flaten.

Parkeringsdekker, ramper og trapper er mest utsatt

I en rapport om parkeringsdekker regner CBI parkeringshus og garasjer blant de betongkonstruksjonene som er mest utsatt for armeringskorrosjon. De alvorlige skadene der er nesten bare rust på armeringen og betongskadene den gir. Hovedårsaken er klorid som bilene drar med seg inn fra veiene om vinteren. Vannet tørker bort når det er opphold, men kloridene blir liggende, og innholdet i betongen øker for hver sesong.

Ifølge rapporten kommer skadene hovedsakelig i dekker, ramper og de nederste delene av vegger og søyler. Mekanismen gjelder også utendørs. En armert betongtrapp, en rampe ned til garasjen eller en svalgang som får klorid på seg vinter etter vinter, er utsatt for det samme.

Det dere strør, bestemmer dere selv

Kloriden bilene drar inn, må håndteres med selve konstruksjonen. CBI peker på riktig betongkvalitet, tykk nok overdekning over armeringen og et tettsjikt som virker. Hva som strøs på rampen, trappa og inngangen, er derimot et valg eieren tar hver vinter, og hver vinter med et middel som inneholder klorid, legger mer klorid på flaten.

De-Ice Professional er kloridfritt. Det smelter is og snø uten å legge klorid på betongen, og gir ikke kloridrust på armering, rekkverk, kumlokk og andre metalldeler. Smeltevannet som renner av, tar heller ikke klorid med seg ned i sluk og fuger.

Kloridfritt er ikke det eneste argumentet. De-Ice holder isen borte i opptil fem døgn, avhengig av temperatur og nedbør, så det går med færre runder med strøing. Det kan strøs før snøen kommer, og isen fester seg ikke til underlaget, så måkingen går lettere. Hvordan det fungerer i praksis, står i artikkelen om forebyggende issmelting.

Der grep er nok

Ikke alle flater trenger smelting. På lange gangveier og i sterk og stabil kulde gir tørr strøsingel grep uten å tilføre noe til betongen, og den leverer vi i strøkasser med påfyll gjennom sesongen. Et oppsett som passer mange eiendommer, er De-Ice på trapper, ramper og inngangspartier, der isen må vekk og grus ellers blir trukket inn, og strøsingel på resten.

Sjekk dette før vinteren

• Hvor det ligger betong med armering under flaten: dekker, ramper, trapper, svalganger og balkonger.
• Hvor smeltevannet blir stående i stedet for å renne til sluk.
• Hvor det allerede synes sprekker eller rustfarge i betongen. Slike skader bør vurderes av fagfolk før de repareres.
• Hva som strøs der i dag, og hvem som gjør det.
• Hvor stort areal som skal holdes fritt for is, slik at mengden kan beregnes.

Oppgi underlag og areal i forespørselen fra De-Ice-siden, så foreslår vi mengde og sender pris med frakt. Som utgangspunkt går det med rundt 1 liter per 20 kvadratmeter, avhengig av nedbør og kulde. En sekk eller et spann på 25 liter rekker til omtrent 500 kvadratmeter per strøing.