Sjekkliste for styret: vinterklart borettslag og sameie

Når det blir glatt første gang, er det ikke alltid strømiddelet som mangler i et borettslag. Det kan være uklart hvem som skal strø, en kasse kan stå begravd i brøytekanten, eller avtalen fra i fjor kan ha forsvunnet ut med det gamle styret. Lista under tar punktene i den rekkefølgen høsten krever dem, og kan skrives ut.

Skrevet av · Oppdatert · 5 min lesing

Hvorfor lista hører hjemme hos styret

Etter burettslagslova § 5-17 skal laget holde bygningene og eiendommen ellers i forsvarlig stand, og etter § 8-8 er det styret som leder virksomheten. Eierseksjonsloven § 57 sier det rett ut for sameier: styret skal sørge for vedlikehold og drift av eiendommen. Glatte trapper og gangveier på fellesarealet hører til den driften.

Oppgaven kan settes ut, til vaktmester, en brøyteentreprenør eller beboerne selv. Ansvaret for at den blir gjort, blir likevel hos styret. Derfor handler lista mest om avklaringer og oversikt, og mindre om selve strøingen.

Nytt styre, første vinter

Ordinær generalforsamling i et borettslag skal holdes innen utgangen av juni, og det samme gjelder årsmøtet i et eierseksjonssameie. Et styre som ble valgt i vår, kan ha medlemmer som ikke var med forrige vinter. Avtaler og vaner som ikke er skrevet ned, gikk gjerne ut av styret sammen med dem som kjente dem.

Sjekklisten

Punktene står i den rekkefølgen de bør gjøres. September og oktober er satt av til avtaler og kasser, fordi påfyll og nye kasser må være på plass før det blir glatt. Resten gjøres når vinteren er i gang, og når den er over.

September: ansvar og avtaler

  • Skriv ned hvem som strør fellesarealene: beboerne, vaktmester, en dugnadsgruppe eller en leverandør.
  • Sjekk om brøyteavtalen også omfatter strøing av trapper og gangveier, eller bare snørydding.
  • Finn fram avtalene som løper, og noter kontaktperson og telefonnummer hos hver leverandør.
  • Bestem hvem i styret som følger opp vinterdriften, og hvem som tar over ved fravær.
  • Sjekk hva politivedtekten i kommunen sier om fortauet utenfor eiendommen. Se ansvar for strøing.

Det andre punktet er lett å hoppe over. En avtale om brøyting sier ikke nødvendigvis noe om strøing, og traktoren som rydder parkeringsplassen, strør ikke trappa opp til oppgang C. Står strøingen ikke i avtalen, må styret regne med at ingen gjør den.

Vi leverer strøkassene og følger opp påfyllet, men selve strøingen må noen på stedet gjøre. Er svaret på det første punktet «beboerne», bør det stå i oppslaget som går ut før vinteren.

Oktober: kassene

  • Gå en runde og tell stedene der folk går: hver oppgang, trapper og ramper, gangveien fra parkeringen og bossrommet. Se hvordan dere teller opp punktene.
  • Sjekk at hver kasse står der den brukes, og ikke der brøytebilen legger snøen. Se plassering av strøkasse.
  • Åpne lokket på hver kasse. Er innholdet tørt, eller har det klumpet seg over sommeren?
  • Sjekk nivået, og bestill påfyll nå i stedet for i den første kuldeperioden.
  • Legg en skuffe i hver kasse.
  • Noter kode eller hvem som har nøkkel til porter og bommer, så den som fyller kommer fram.
  • Mangler det kasser, be om forslag til borettslaget før det blir glatt.

En kasse som står feil eller er tom, er vanskelig å rette opp når det allerede er glatt. Tørr strøsingel holder seg godt fra en vinter til den neste, mens saltblandet strøsingel og veisalt trekker fuktighet og kan klumpe seg etter en mild og våt vinter. En kasse med klumpet innhold ser full ut, men gir ikke fra seg noe når noen står der med skuffa.

Før første snøfall: beboerne

  • Sett opp et oppslag om hvor kassene står, og at alle beboere kan bruke dem. Teksten under «Oppslag til beboerne» på strøkasser for borettslag og sameier kan kopieres rett inn.
  • Fortell hvem beboerne skal si fra til når en kasse er tom, eller når det er glatt et sted.
  • Minn om at biler ikke skal stå der brøytebilen skal fram.
  • Sjekk at utelyset virker ved inngangspartier, trapper og kasser.

Etter første snøfall

  • Gå runden på nytt. Hvor la brøytebilen snøen, hvor ble det liggende is, og er kassene fortsatt lette å komme til?
  • Flytt kasser som står feil med en gang, mens det er ferskt.
  • Følg med på snø og is på tak over inngangspartier og gangveier.

Gjennom vinteren

  • Følg med på nivået i kassene, eller la en serviceavtale gjøre det.
  • Noter når det ble strødd på fellesarealene, og når kassene ble fylt.
  • Skriv ned steder der det ble glatt uten at det sto en kasse i nærheten.

Notatene har to bruksområder. De viser hva borettslaget faktisk gjorde hvis noen faller og spør, og de er grunnlaget for å flytte eller supplere kasser neste høst. Ansvaret for gangveier og trapper følger av alminnelige erstatningsregler, og der står en eiendom som kan vise at det ble strødd, sterkere enn en som ikke kan det.

Mars og april: etter sesongen

  • Kost opp strøsingel fra gangveier og trapper, og rens sluk der singelen har samlet seg.
  • Sjekk hva som er igjen i kassene. Tørr strøsingel kan stå til neste sesong.
  • Skriv ned hva som fungerte og hva som ikke gjorde det, og legg notatet der neste styre finner det.

Serviceavtale og styreskifte

Nivået i kassene er vanskelig å følge med på, fordi ingen ser det før en kasse er tom. Med serviceavtale følger vi opp nivået ut fra vær og forbruk, og fyller på når det trengs. Etter prislista koster avtalen 990 kr per sesong for 1–3 kasser og 1 990 kr for 4–10 kasser, og den gjelder én adresse.

Avtalen inngås av laget og videreføres automatisk fra sesong til sesong, så den går ikke ut av styret sammen med styremedlemmene. Oppsigelse står i vilkårene.

Dette bør ligge i overleveringen

  • Avtalene som løper, med kontaktperson hos hver leverandør
  • Oversikt over hvor kassene står, og hva de er fylt med
  • Koder og nøkler til porter, bommer og bossrom
  • Notatene fra vinteren: hvor det ble glatt, og hva som ble flyttet
  • Hvem som strør, og hva som er sagt til beboerne

Mangler dere kasser eller påfyll, oppgi adresse, antall oppganger og en kort beskrivelse av uteområdet i bestillingsskjemaet. Vi kommer tilbake med forslag til antall kasser, plassering og pris, som kan legges fram for styret før noe bestilles.

Kilder

  1. Burettslagslova (LOV-2003-06-06-39), §§ 5-17, 7-4 og 8-8
  2. Eierseksjonsloven (LOV-2017-06-16-65), §§ 41 og 57

Ofte stilte spørsmål

Relatert lesing

  • Ansvar for strøing: hva sier reglene?

    Plikten til å strø er mindre entydig enn de fleste tror. Vi gikk gjennom vedtekten i hver av de syv kommunene vi leverer i, og forskjellene er større enn vi ventet.

  • Hvor mange strøkasser trenger borettslaget?

    Det vanligste spørsmålet fra et styre er hvor mange kasser de trenger. Svaret handler sjelden om volum, og nesten alltid om rekkevidde: en kasse som står for langt unna, blir ikke brukt.

Trenger du strøkasse eller påfyll?

Vi leverer i Bergen, Askøy, Alver, Bjørnafjorden, Osterøy, Samnanger og Øygarden, til privatpersoner, borettslag og bedrifter.