Ansvar for strøing: hva sier reglene?

Strøplikten gjelder fortauet

En politivedtekt er kommunens egen forskrift. Den vedtas av kommunestyret med hjemmel i politiloven § 14 og stadfestes av Politidirektoratet. Navnet gjør at mange tror den kommer fra politiet, men innholdet er kommunens. Bergens vedtekt ble vedtatt av kommunestyret 22. februar 1999, stadfestet 26. oktober 1999 og er fortsatt gjeldende. Strøplikten står i § 17 og er kort:

§ 16 supplerer med at samme eier plikter å rydde fortauet for snø og is etter snøfall og takras, og at snø og is fra fortauet ikke må kastes ut i kjørebanen.

Plikten gjelder ikke likt i hele kommunen

Dette er detaljen de fleste oppsummeringer hopper over. Både § 16 og § 17 henviser videre til § 15, og § 15 deler kommunen i to.

• I tidligere Bergen kommune og Laksevåg sogn av Laksevåg kommune har eier av grunn eller bygning til offentlig sted plikten automatisk, hvis ikke kommunen har overtatt renholdet.
• I tidligere Arna, Fana og Åsane kommuner og Loddefjord sogn av Laksevåg kommune kan kommunen pålegge grunneiere med eiendom inntil offentlig fortau å feie fortauet. Det er en plikt som må pålegges, ikke en som gjelder av seg selv.

Praktisk betyr det at to borettslag i samme kommune kan stå i ulik stilling, avhengig av hvilken gammel kommune de ligger i. Bor du i Arna, Fana eller Åsane, er det verdt å sjekke om kommunen faktisk har pålagt plikten for din eiendom.

Fortauet er ikke det samme som eiendommen din

Politivedtekten handler om det offentlige fortauet utenfor eiendommen. Den sier ingenting om gangveien inn til oppgangen, trappa opp til inngangsdøren eller parkeringsplassen. Det er likevel der de fleste fallskadene skjer.

Ansvaret for de arealene kommer fra et annet sted: alminnelige erstatningsregler. Erstatningsansvar følger ikke av politivedtekten i seg selv, men av om den ansvarlige kunne og burde ha handlet annerledes. Har en eiendom kjente glatte punkter, og ingenting er gjort over tid, står man svakere enn den som kan vise til at det ble strødd.

For borettslag og sameier

I et borettslag er det styret som forvalter fellesarealene, og vinterdrift av gangveier, trapper og felles inngangspartier hører til den forvaltningen. Ansvaret kan settes ut til en leverandør, men det forsvinner ikke ved å settes ut. Styret må fortsatt følge med på at det faktisk blir gjort.

Her får dokumentasjon verdi. En serviceavtale med planlagt tilsyn gir styret noe å vise til: at det finnes en ordning, at nivået blir kontrollert, og at kassene blir etterfylt. En tom strøkasse i februar er vanskeligere å forklare enn en full. Hvordan det settes opp i praksis, også når styret byttes ut, står på strøkasser for borettslag og sameier. Sjekklisten for styret går gjennom hva som bør være på plass før sesongen.

«Når det er glatt» sier noe om tidspunktet

Ordlyden i § 17 knytter plikten til tilstanden, ikke til en frist. Det er glatt når det er glatt, også klokka seks om morgenen og også når det ble glatt i går kveld. I praksis betyr det at en eiendom som bare strøs når noen tilfeldigvis er innom, oppfyller plikten dårligere enn en som har en fast runde.

Derfor henger plassering og etterfylling sammen med ansvaret. En kasse som står låst inne, eller som er tom i januar, gjør at plikten ikke kan oppfylles selv når noen vil.

Leier du, eller eier du?

Politivedtekten legger plikten på eier av hus eller grunn. Mellom utleier og leietaker kan ansvaret være fordelt i leieavtalen, men en slik avtale gjelder mellom partene. Den flytter ikke uten videre plikten vedtekten legger på eieren.

For næringsbygg med flere leietakere er dette verdt å avklare skriftlig før sesongen, ikke etter at noen har falt. Det samme gjelder når vinterdrift settes ut til en leverandør: oppgaven kan settes ut, oppfølgingen av at den blir gjort kan ikke. Se strøkasser for bedrifter og næringsbygg for hvordan gårdeier og leietaker kan fordele bestillingen.

Fire av syv kommuner har ingen strøplikt

Ordlyden over gjelder Bergen. Vi gikk gjennom vedtekten i hver av de syv kommunene vi leverer i, og bildet er langt mindre ensartet enn vi ventet. I fire av dem finnes det ingen generell plikt til å strø. Der står det bare at det skal ryddes for snø og is etter takras.

Mønsteret er verdt å merke seg: der plikten finnes, følger den gamle kommunegrenser fra før sammenslåingene i 2020. Bergen skiller mellom bydeler som var egne kommuner til 1972, og Bjørnafjorden mellom Os og Fusa. To naboer i samme kommune kan derfor stå i ulik stilling.

Se leveringsområdene våre for hvor vi kjører ut.

Uansett hva vedtekten sier der du bor: plikten kan bare oppfylles hvis det står strømiddel innen rekkevidde. Den delen leverer vi, enten som kjøp av kasse eller som påfyll av den du har.